Steffi og Helene har nylig kjøpt seg Express nr 744. 

Sammen med 15 andre aktive damer som alle har satt farge på foreningen i sommer, hentet Steffi og Helene båten hjem i går. Selv fikk undertegnede lov til å være med på den 11 timer lange "jomfru"turen.

Og litt av en tur ble det.

Vi møttes på foreningen kl 0615 i går for å kjøre felles til Moss hvor båten lå til havn.

Kl 0800 ankom vi Kambo Marina for å overta skuta.

Som ny reder kan man selvfølgelig lure på hva man gjør. Er dette lurt? Fikser vi dette? Klarer vi skuta? Klarer skuta oss? Hvordan kommer vi oss hjemover? Hvor lang tid vil det ta? Får vi noen utfordringer?

Spørsmålene kan være mange. Svarene får man etterhvert.

I vindstille, med småregn i lufta, putret vi avsted fra Marinaen i retning nordover mot Son. Vi måtte rundt Jeløya for å komme oss ut i Oslofjorden. Godt å ha en pålitelig motor på hekken som hjalp oss fremover i en hastighet av ca 5 knop. Ulempen var at tanken på motoren måtte fylles på hver time.

Etter et par timer for motor, med påfyllingsstopp midt i leden til Bastøfergene, kom det etterhvert litt vind - og litt regn. Men med godt og smittende humør ble jentene fortrolig med både hav, båt, seil og ror. 

Vi må her skyte inn at jentene startet med å seile 7. mai i år. For dem er denne 11 timers turen en gigantisk reise og utfordring. Oslofjorden en vanskelig høstdag i en mellomstor seilbåt.  

Etterhvert tok vinden seg ytterligere opp og det sluttet samtidig å regne lite. Vinden dreide mer og mer mot syd. 8-10 sekundmeter i kryss utenfor Slagentangen kan sette spor i de fleste, men med stort pågangsmot og besluttsomhet kom vi oss innover mot Fjærskjær og den indre skjærgårdsleden sydover mot Vrengen-sundet. Valget var sterkt tilrådet fra undertegnede av hensyn til det potensielle været rundt og utenfor Tjøme. Dette medførte mange slag sydover i skjærgården, men samtidig litt le for det urolige havet på utsiden. 

Vrengen-sundet ble derimot en behagelig pause for vær og vind og et tiltrengt pusterom. Samtidig er det ganske idylliske omgivelser.

Etter Vrengen dro vi over til Vestfjorden videre mot syd på vei hjemover. Nå hadde regnet gitt seg, men vinden sto midt imot. Vi valgte å gå for motor for å redusere distanse og tid. Det er stadig lang vei hjem til Viksfjord i en hastighet med rundt 5 knop.

På vei ut mot åpent hav og Tønsberg Tønne kan mange frykte både sjøsyke og maktesløshet, men dette kunne ikke spores her.

Jentene, båten, motoren og lettmatrosen sto på, og banket seg igjennom den urolige skvalpesjøen med to til tre meter signifikant sjø fra alle himmelretninger. 

Jomfruturen: Expressen på vei mot tønna

Jomfruturen: Expressen rundt Tønna

Etter Tønsberg Tønne og Holtskjær fyr trakk vi på nytt opp seilene da vindretningen var noe bedre i forhold til kursen mot Viksfjord. Vi hadde stadig betydelig sjø og mørket kom sigende mens vi seilte (og delvis motorseilte) langs Ulalandet. 

Jomfruturen: Expressen over Sandefjordsfjorden

Jomfruturen: Expressen langs Ulalandet

Ca kl 20.00, i mørket, ankom vi bryggeanlegget på seilerhytta.

Tre slitne seilere med godt humør og stor entusiasme som gleder seg til nye flotte opplevelser i Larvik og andre stedet i sin nye flotte Albin Express NOR 744.

Gratulerer med ny båt